Lademoen Historielag ønsker å ha denne siden som et kontaktpunkt for interesserte i Lademoen og bydelens historie. Det inviteres til å sende inn bilder og tekst til nettsiden, slik at flere kan lære mer om Trondheims mest spennende og sjarmerende bydel. Bilder, tekst og kommentarer sendes bjorn@lademoenhistorielag.com  eller til Lademoen Historielag, Østersunds gate 1, 7042 Trondheim.

De fleste bildene ligger i miniatyr langt ned på sida.

Fra etterkrigstida - Einar Brendboe - oppdatert 20/2

Det har så langt vært lite med tekst og bilder fra etterkrigstida på denne nettsiden. Einar Brendboe har derfor sagt ja til å skrive litt om opplevelser og inntrykk fra sin oppvekst på Nerlamon. I første omgang legges det ut to artikler fra ham, som du vil finne under "Innhold" øverst på hovedsiden eller direkte her.

Siste fra Per Øverland:

Fra småskriftene: Buran

Per Øverlands bøker og artikler fra Lademoen finner du under Innhold øverst på denne siden.

Torbjørn Torgersen 1928 – 2012

7 A, Lilleby skole 1957 - innsendt av Arthur Antonsen

Fra venstre:

1. rad.    Reiulf Stavseth?, Ingar Kvithyll, Kjell Pettersen, Leif Erik Arestøl, Hans Georg Mortensholm, Tore Ness, Roy Sørgård.

2. rad.    Lærere:    ?, Arnljot, overlærer Moe, Larsen, Haukland.

3. rad.    Bjarne Berg, Åge Bull, Wilhelm Vassdal, Knut Evensen, Asbjørn Eilertsen, Harald Karlsen, Jarl Schjetne, Øyvind Tobiassen, Hans O. Mikalsen

4. rad    Sigmund Hansen, Kåre Kristiansen, Bjørn Hegstad, Bjørn Lian, Bjørn Meistad, Alf Skevig, Viggo Lund.

5. rad.    Rikard Johansen, Arthur Antonsen, Arne Aspaas, Einar Roaldseth, Torbjørn Grindheim, Morten Sørli.

Det er kommet spørsmål fra Hanne Mette Melgaard Ørsleie:

"Hei. Sender et bilde som vi lurer på. Min (avdøde) far Harald Ørsleie, øverst til venstre med delvis skult ansiktet var oppvokst i Biskop Grimkjells gate 2 på 1940 tallet. Dette skolebildet er da tatt mest sannsynlig på slutten av 1940 tallet evt begynnelsen av 1950 tallet.
Er det noen av dere som vet hvilken skole dette er tatt fra?"

Svar gjerne direkte til Hanne Mette Melgaard Ørsleie - hannemo@epost.no eller 47 34 43 35. gjerne med kopi til bjorn@lademoenhistorielag.com.

May Ellewsen skriver: "Dette bildet er fra Bispehaugen skole, det er lett  å se p.g.a. døren I bakgrunnen og trappen."

Tilter Lamokirke igjen?

Tidlig på '50-tallet var Lademoen kirke ikke i bruk grunnet stabiliseringsarbeider. Vestenden hadde begynt å tippe litt ned, og det ble gjort tiltak for å stabilisere bygget, blant annet ved å legge under jernbaneskinner. I mellomtiden fungerte nåværende Lademoen Bydelshus som kirke. Bilder tatt tatt i dag i tilnærmet rett vinkel fra Våttahaugen (Ladehammeren) kan tyde på en viss tilting. Det som akkurat nå ikke vites er om dette er et synsbedrag, om det har vært slik siden '50-tallet eller om kirkebygget faktisk holder på å synke litt i vest.

Synspunkter eller info - send gjerne dette til  post@lademoenhistorielag.com.

 Under: Dupper Lademoen kirke i vest? (Foto: Bjørn Lien)

"Straffeprotokol" - Lilleby skole

	Det var stil over ting før i tida. Mens elever i dag straffes med tilsnakk og anmerkninger ble det ris og slag på fingrene om noen ble tatt for noe. På Lilleby og andre skoler fantes ikke mindre enn en en journal, hvor man til og med skrev ned hvem som utførte straffen samt hvem som var til stede og bevitnet. "Straffeprotokol", Lilleby skole 1915-1931 kan fortelle om 2. klassingen som i løpet av én uke ble straffet to ganger for tyveri/innbrudd . Straffen var fire slag "på enden". Ellers er "skulk" en gjenganger i protokollen tett fulgt av "slet opførsel", "løgnaktighet", "dovenskap" og "sprunget hjem", som igjen ble etterfulgt av 3-5 "slag på enden". Av og til står det anført at noen har blitt tatt for tyveri av politiet, men at skolen måtte forestå bestrafning. Å kaste "sneball i nakken på en herre utenfor skoleporten" ble belønnet med tre slag "på enden". Sikkert en og annen tragedie mellom permene her. I heftet til Berit Austeng er det beskrevet at en elev ble truet med straff en vinter grunnet fravær. Grunnen viste seg å være at faren til gutten hadde blitt frisk etter langvarig sykdom, og at han nå trengte skoene selv. Så Skofondets berettigelse var ikke bare "lausprat".NB! Med ett unntak - bare gutter i løpet av 16 år.

Gjenbruk anno 1983:

Her er skinnefundamentet  til "Kølkrana" fra Rosenborgkaia! Demontert i 1983, lagt på lekter, seilt til Helgebostad på Hitra på flo sjø og omskolert til bru. Bildet er sendt oss fra Terje Sandstad i avisa Hitra/Frøya - tusen takk!

Under: Bildet fra Arnulf Hogstad fra 1972, som viser krana i aksjon med lekter under.

Kolonialen til Samual Almaas lå i Strandveien 33 - "Samuel Almaas Kolonial Fedevarer Skibsproviant". Først drev Samuel Almaas med tønnefabrikk fra1916 - 1919. Etter at denne brant ned i 1919 startet han med kolonial i Strandveien 49. Senere ble denne solgt til kjøpmann Sjøvold. Almaas flyttet da butikken sin til nr. 33. Flere bilder her. Bilder/tekst om virksomheten til Samuel Almaas mottas med takk!

Sist innsendte bilde - John Hansens Sportsforretning fra 1972 - innsendt av Arnulf Hogstad, tlf. 90048848.

Flere bilder fra Arnulf blant miniatyrbildene lenger ned på siden.

Innherredsveien 26 - innsendt av Karl Erbe:

Som billedteksten viser er bildet fra den gamle Esso-stasjonen i Innherredsveien 26. Noen som vet noe om stedet, kiosken til Lars Aune eller noe? Årstall? Vi vet at det en gang var en kafé i var 2. etasje, men ikke når den kom/forsvant. Send eventuell info til bjorn@lademoenhistorielag.com.

Det er kommet flere gode svar:

Fra Einar Brendboe: Kaféen het Østbyens kafé, men skal også ha gått under navnet "Malena".

Fra Arnfinn Vikhammermo: Hei !  Denne kafeen husker jeg godt. Jeg jobbet  i J H. Thorvaldsens smie i Brattørgata. Kaffedrikking i arbeidstida var strengt forbudt men noen gange lurte vi oss  over kanalen (på gangbrua)  på en rask kaffe og vaffel med ost på denne kafeen, særlig på lønningsdager .Foruten folk ifra arbeidsplassene i området  f.eks.. Eggens Sag og høvleri ,var det mange drosjesjåfører. Jeg kan ikke huske det var særlig overfylt der. Menyen var så vidt jeg husker slik som den var på alle kafeer. Vafler, smørbrød med pølse og erter, Karbonade (karbis) ,speilegg var dyrt.  Det var også et utvalg av kaffebrød  De serverte også middag der, men det gjorde vi aldri. Lokalene var ganske reine og pene ,  Det var de ikke alle steder nemlig. Folkevogna på bildet er utifra nummerskiltlyset 64-modell eller nyere. I underetasjen var det helt til nyere tid utsalg av madrasser.

Høyem var et kjendt navn nedpå " kølkrana". Han solgte mye rart bla hengsler låser og beslag. Da alt ble revet og nedlagt der, ble det holdt " Salg "  i de gamle kafelokalene. Jeg var der og handlet låser og belag av mange slag tidlig (70 tall ?). Dette må antagelig  like etter at Høyem sluttet med handel nedpå krana. Jeg tror kanskje det var en slektning (datter ?) av Høyem som forstod dette salget.

Fra Kjell Høyem: I huset som er gjengitt på bildet er den ”Gamle Østbykaffeen”  som hadde tilhold på andre etasje, som besto av to rom med disk retning nord/øst. D.v.s mot Rosenborgbassenget og Sveiseambulansen. Oppgangen var fra Innherredsveien og trappen lå imellom skobutikken til Pettersen ( Denne må ikke forveksles med Peder Petersen som lå rett over Hermann Nielsen). På andre siden av trappoppgangen lå frukt og tobakksbutikken til Aune, med inngang fra hjørnet. Butikken ble drevet av far og sønn Aune.. Senere flyttet min onkel Karl Høyem inn med sin skumgummi og madrass butikk. Han hadde tidligere for øvrig salmakerutstyrsbutikk i det gamle trelastlageret til Nilsson Trelast på Rosenborgkaia.

Esso stasjonen som var nabo var for øvrig første arbeidsplassen til Per Strand fra Mellomveien, som senere ble eier av Ladeveien Service ved Finnes Barnehjem, senere Bergs Maskin og Landrteknikk.

Når det gjelder Østbykaffeen så var vi en del ungdommer som frekventerte denne  først på femtitallet. Har for øvrig bilde av fire påpyntete ungdommer fra 1952  på vei til byen, som for øvrig kan navngis. Fotograf var en hobbyfotograf som jeg kun har etternavnet på, nemlig Selnes fra Nedre Møllenberg. Bror av håndballdommer Arthur Selnes. Menyen på Østbykaffeen var relativt enkel, det gikk på ”pøls og erter”, vafler og som middag kjøttkaker i brun saus og grønnerterstuing. Prisen på et smørbrød med pøls og erter var anslagsvis 80 øre med kaffe kr 1.25.

Dette var i korte trekk hva jeg kunne bidra med i denne omgang. I fall du ønsker å vite mer om Strandveien og Nerlamon så må du bare ta kontakt.

Fra Knut Sandvik: Jo, det var en kafeteria i andre etasje som het Østbyen Kafeteria, og innehaversken het Marlena til fornavn og derfor ble navnet blant oss unger/ungdom Marlena's. Hun var en trivelig dame som drev på sin måte; f.eks. hadde hun hjelp av en alkoholiker til å skrelle poteter hver dag, og da fikk han middag i stedet for betaling.

Hun hadde ingen renholdere ansatt, hun vasket lokalet selv når hun var ferdig for dagen. Men Marlena var en liten dame som ikke kom til overalt i glassdisken hvor maten og kakene stod, så disken var den siste som ble vasket; med gulvtua på svaberen kom hun til over alt. 

Vi var noen ungdommer som møttes ofte på Marlenas tidlig på 60-tallet, her spilte vi gitar og tok en øl eller to når vi hadde råd. Marlena hadde ikke skjenkebevilling så ølet måtte vi ha med selv, og det hendte at hun lot oss være igjen også etter stengetid. På slutten av 60-tallet solgte hun kafeteriaen til en dame som drev den videre noen år sammen med sin sønn. Selv om det kom jukebox ble det ikke det samme uten Marlena. 

Jeg er ikke sikker på når kafeen ble nedlagt, tror det var tidlig på 70-tallet.

Fra Randi Solem: Hei. Jeg jobbet på Østbyens kafe i 66/67 . Den ble drevet av en snild gammel dame som het  Marlena(e) Dybvik .
 
 Som jeg forsto dengang var det flere Frøyværinger som har jobbet der. Menyen var lang, det jeg husker mest var Kjøttkaker, karbonader og benløsefugler. Eneste forskjell på disse var formen. Vi stekt store vafler hver morgen, og ja pølse smørbrød ble også servert.
 
Det var hybelleilh. på loftet der en av de ansatte bodde. Den ble også benyttet som pauserom.

Fra Bjørn Normann: Hei Kaffeen het Østbyen Kafe og jeg tror den døde ut i 1971 eller 72. Jeg husker de hadde en fantastisk ”karbonade” som besto av brødskive med skinkestek, brun saus, tomat og agurk. Den kunne også bestiller med speilegg på toppen. Rett over gata (Innherredsveien) står det et hus hvor Abra kulelagersenter startet. Ved siden av var Elgin konfeksjonsforretning. Litt lengre øst i Innherredsveien kommer pissuaren (på hjørnet av Stranveien) og den første butikken nordover på samme side var Hansen Sports. Etter Hansen Sport kom Gaare som drev konsulentvirksomhet innen Elektro (kanskje installastør el.l.) Deretter et par bolighus før Posthuset og Ladejarlen apotek. Bensinstasjonen ble frem til ca. 1960 drevet av Hans Gundersen og deretter overtatt av Per Strand som fra ca. 1965 startet Texaco i Ladeveien. I dag driver sønnene Egil (Texaco ved Nidar) og den eldste (som jeg ikke husker navnet på nå) driver vist nok fortsatt stasjonen i Ladeveien.

Til høyre for bensinstasjonen gikk det en vei ned som førte til gangbrua over elva. På andre siden av den veien lå Eggen Trelast, litt lengre nede lå Nilson Trelast før Dyre Halse kullkompani.

Bak huset vi ser på bildet (kaffeen) var det innkjøring fra Innherredsveien til Shirstad trevare. Innkjøringen var rett ved Gråmølna.

Kari  Marie Dretvik forteller at hun arbeidet på Østbyen kafé i  ’58/’59. Hun forteller at kaféen åpent kl. 9 og stengte ikke før kl. 22. Menyen bestod blant annet av kjøttkaker, lapskaus, sviskegrøt med fløte, rabarbragrøt med fløte, koteletter, fårikål og knakkpølser.

Kokke den gang var Ingeborg Leinan, og hun laget god mat. Gjestene var stort sett arbeidsfolk og folk fra landet på bytur. Prisene var rimelige.

Hun husker også en kunstmaler Schei (?), som av og til kom innom og solgte malerier.

_______________________________________

Tusen takk for all respons! Nye bilder følger etter hvert!

Østbyen hadde en gang ca. halvparten av byens befolkning, og det har vært mye gjennomtrekk av folk gjennom mesteparten av 1900-tallet. Dette betyr at vi som lever som annen- eller tredjegenerasjons trondhjemmere med stor sannsynlighet har hatt slekt på Lademoen. Er du nysgjerrig kan du finne oversikt over folketellinger på http://www.disnorge.no/ eller du kan dra ned på Trondheim folkebibliotek for å sjekke Adressebok for Trondhjem for forskjellige år. Også Byarkivet (Dora) har slike bøker.

De fleste bilder vi har på vår hjemmeside har vi fått fra Byarkivet, og vi skylder Haldis Isachsen ved Byarkivet en stor takk for innsyn og mye mas!

Andre større bidragsytere:

Sven Andresen, Torbjørn Torgersen, Per Øverland, Jan-Petter Næss, J. Løvås/Jacob Kjos-Hanssen, Gisle Haugan, Rolf Brechan, Jørn Djupmork, Harald Berg, Birgit Forsell, Geir Ulriksen, Bernt-Erik Matson, Bjørn Eggen, Jan Hansen, hr. Spjelkavik, Espen Hernes, Lillian Seehuus og Jan Aunaas.

Litt kuriosa

Lademoen i tiåret før 1900: Mangler vann, kloakk, skole, post og kirke. Bydelen har ca. 80 brønner, hvorav nesten  samtlige i 1895 ble kategorisert som ”urene”. Annenhver husholdning har gris og høns, og det florerer med sykdom, sosiale problemer og elendige hygieniske forhold. Det av Trondheims latrineinnhold som ikke får plass på jordene blir dumpet i Lamofjæra, hvilket er godt merkbart, spesielt ved fjære sjø.

Det kan se ut som at da Trondheims befolkning i 1897 klippet snoren ved åpningen av Bakke bro - og i nysgjerrighet krysset Nidelven -  oppdaget man Lademoen. I hvert fall kan det virke slik om man studerer de neste års byggeaktivitet, for på syv år kom følgende:

• 1899: Lademoen postkontor - forøvrig nedlagt 2001

• 1900: Lademoen brannstasjon - nedlagt 1963

• 1900: Lademoen politistasjon - nedlagt 1958

• 1902: Lademoen kirkegård

• 1904: Lademoen jernbanestasjon - nedlagt 1967, og gjenoppstått som holdeplass (leskur) i 2007

• 1905: Lademoen kirke

• 1906: Lademoen skole - ble ungdomsskole i 1967, og nedlagt i 1993

På denne tid hadde Østbyen ca. 17.000 innbyggere, hvilket utgjorde halvparten av byens befolkning. Men det var viktig å holde denne nye bydels befolkning adskilt fra resten av byen, så derfor kom Lademoen skole i 1905, og allerede seks år senere kom Lilleby skole.

I tillegg fikk Trondheim på den tid et stadig større behov for arbeidsplasser. Det ble derfor en presserende oppgave for byens politikere å sikre at de som skulle fylle disse jobbene fikk egnet sted å bo – og det måtte selvsagt være vekk fra den øvrige befolkning. Dermed fikk Trondheim i 1913 sitt "Soweto-dokument" i form av Reguleringsplan nr. 306, hvor det blant annet står:

Det manglet bare piggtråden! Arbeiderbefolkningen skulle pr. reguleringsplan holde hus på Østbyen! Og denne reguleringsplan gjelder fortsatt i Trondheim kommune. Vi har (2010) på Lademoen 408 kommunale boliger mens for eksempel Nardo har to. Soweto-dokumentet av 1913 sørget for det. Hadde Sør-Afrika fortsatt hatt apartheid kunne Lademoen ha vært vennskapsbydel med Soweto...

Ved å sørge for å eie brorparten av boligene i en enkelt bydel, sikret kommunen kontroll over hvor ”Arbeiderbefolkningen” skulle bo – og ikke bo. Kommunen kom til å bli den klart største boligbesitter på Lademoen, og mange av kommunens mer enn 400 boliger her er fra starten av 1900-tallet. De disponeringer som ble gjort for mer enn 100 år siden har konsekvenser også i dag. Lamon er fortsatt byens verste bydel innenfor de fleste sosialfaglige mål:

• dårligst på inntekt

• nest dårligst på utdanning

• flest antall familier med enslig forsørger (71 %)

• 1 av 4 flytter hvert år

• Men vi er til gjengjeld på toppen når det gjelder grov vold.

Hus bygd på Nerlamon fra 1900 var jevnt over av luguber kvalitet, dårlig isolering, høye driftsutgifter – i likhet med i dag. Det sies at dersom man i enkelte hus tok av tapet/pappen kunne man se ut. Store familier var regelen, og følgelig trangboddhet

Husleie i de første arbeiderboliger i Anton Kalvaas gt. var kr. 28,- - i dagens penger blir det 1428,-. Hvem betaler det idag? Trondheim kommune tar idag 3129,- for samme leiligheter.

Hvem bodde her i starten?

Berit Austengs "Sosiale forhold ved Lilleby skole 1911 – 1921" sier mye om det. Hun har samlet data om Lilleby skole første år, og samlet disse i en svært interessant rapport. Her er noen smakebiter:

Det er ikke foretatt grundige statistiske undersøkelser om hvem som bodde på Lademoen fra århundreskiftet og frem til krigen. Vi kan få et innblikk ved å se på Lilleby skoles tall. Hvem var foreldrene? Ledigheten var jevnt over stor i Østbyen, men følgende yrker er oppført under ”Foresatte”:

Menn:

kaiarbeider, ølkjører, reisende, repslager, bergmand, klinker, tjener, høvelmester, kjedelsmed, snekker, bakersvend, stryker, vintapper, forgylder, bybud, graver, sildesjauer, bedstemand, repslager, garver, vedhugger, kobberslager, stenarbeider, bordskriver, barberer, domkirkearbeider, bruspakker, jernstøber, løsarbeider, skredder, sjauer, sporskifter, vognmand, bødtker

Kvinner:

kone, enke, pike eller ”fraværende fra hjemmet hele dagen”.

Sykefraværet på Lilleby var fra starten verst i byen. Jentene varierte mellom 6 og 9 prosent, og guttene noe mindre. Dette hadde nok flere årsaker, noen måtte pleie syke familiemedlemmer, egen sykdom, manglende klær/sko. Spanskesyke, difteri, lungebetennelse etc. går igjen. Instruks for vaktmester var at temperatur om vinteren skulle være 14 grader...

Over 30% av elevene på Lademoen og Lilleby skoler hadde utøy i en telling fra 1919.

Skofond – i 1919 var det på drøyt 1900,-. Også tilskudd fra Trondhjem Brendevinsamlag med kr. 1000,-.

1915: 30 % får offentlig bespisning på skolen, mens Bispehaugens tall er 3%.

Under vil du finne bilder etter hvert som de blir lagt ut. Vi inviterer til kommentarer og korrigeringer, samt oppfordrer til å sende flere bilder til denne siden - bjorn@lademoenhistorielag.com! De er i miniatyr, så det er bare å klikke på dem.

Dette er avgangsklasse fra 1956. 1. rekke: Anne Sofie Bull - Aud Strandhaug - lærer Kjeldstad - overlærer Nordstrand - lærer Alf Sandberg - lærer Tilseth - lærer ????? - Eva Spjøtvold - Brit Hansen 2. rekke: Inger Johanne Bjørvik - Elna Wiggen - Gerd Martinsen - Anne Marie Haugan - Bodil Forfod - Kirsten Eikrem - Randi Bersås - Kari Jakobsen 3. rekke: Edel Iversen - Turid Vassås - Grete Holmberg - Erna Leistad - Eli Klefstad - Brit Jakobsen - Inger Strømsem - Ågot Ulseth - Elin Stangvik Innsendt av Edel Engelsen.	Dette er skolelaget til Lilleby i 1952. Første rekke: Bjørn Hansen - Kjell Nilsen - Bjørn Laugen - Knut Engelsen - Andre Amundsen Bakerst: Johan Brevik - Per Skogstad - Kjell Mikalsen - Einar Wærnes - Knut Hansen - Erling Klausen Innsendt av Edel Engelsen.	Her er den samme klassen som avgangsklasse i 1952. De foran er overlærer Alf Nordstrand - klasseforstander Ivar Arnljot - lærer Haugen Innsendt av Edel Engelsen.
Innsendt av Edel Engelsen.	Dette er lærer Ivar Arnljots klasse fra 1947–48. Foran er: Per Skogstad - Morten Hermandstad - Knut Hansen - Einar Wærnes - Bjørn Laugen - Rudolf Ingebrigtsen - Roar Frengen Rekke 2: David Knudtzon - Arnfinn Hagen - Karstein Eriksen - Harry Hansen - Willy Sundberg - Per Olav Grønnesby - Knut Engelsen Høyre side av læreren: Hans Gulliksen - Erling Torhus - Bjørn Owesen - Kjell Nilsen Venstre side: Erling Klausen - Tore Sjursen - Gunnar Hybertsen Innsendt av Edel Engelsen.
Innsendt av Terje Tallaksen.	Innsendt av Terje Tallaksen.
"Kålkrana", kaller Einar Brendboe dette bildet.	Nytt bilde fra Lilleby, denne gang fra Erling Sørensen, som tidligere har bodd i Rosenvinges gate. På bildet er bl. a. hans mor, 4. rad til venstre i hvit kjole, Audhild Pauline Sivertsen. Samme rad nr. 4 (hvit krave, Magnhild Mærk. 2. rad, nr 2 f.v. er frøken Kobro og ved siden av Harald Arnljot, senere overlærer ved Bispehaugen skole.	Transittkaia, sommeren 1961. Tilsendt fra Einar Brendboe.
Fra Torger Ekle har vi et interessant bilde (maleri), som viser grysset Innherredsveien/Gamle Kongevei.	Fra John Gjerrmund Lundemo har vi fått klassebilde fra 7. klasse, Lilleby skole 1961. Lilleby skole fyller jo i 2011 100 år, så her er det flere jubiléer i ett: 1. rekke fra v: Gunnar Olav Nilsen, Terje Gunnar Christiansen, Arne Nilsen, Kåre Ophus, Ragnar Olsen, Leif Arne Walstad, Harry Munkvold, Åge Eriksen 2. rekke fra v: Lærerne: Lysklett, Larsen, klasseforstander Odd Egil Wanvik, Overlærer Jac Ragnvald Moe, Arne Arnljot, Larsen og elev Trond Helland  3. rekke fra v: John Gjermund Lundemo, Ole Hagen, Otto Israelsson, Tore Olsen, Steinar Brensholm, Knut Ivar Bakken, Jostein Willmann, Rolf Østbye, Harry Lysø  4.rekke fra v: Roar Sundberg, Knut Ivar Moe, Magne Berge, Knut Almaas, Tor Arnold Gjersvoll, Øystein Wahl, Steinar Strøm, Sigmund Hultgren, Bjørn Sundt, Willy Ettesvold	Dette flotte bilde fra Reinabanen i 1930 er sendt oss av Marit Nielsen. Hennes mor (Aasta Holm, f. Flatval, f. 1916) er nr. 4 fra venstre, og hun var medlem av Falken AIK. Familien bodde frem til 1960 i Jon Raudes gate, hvoretter de flyttet til Fjæregata 2.
Lademoen skoles guttekorps. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Kjent syn på Rosendal kino. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Lærerkollegiet på Lademoen skole. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.
Sommerferie! Lademoen skole. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Lademoen skoles guttekorps på tur til Østersund. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Skolekorpset i Mellomveien. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.
17. mai 1949. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Konfirmantene i Lademoen kirke, desember 1959. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Lademoparken 1935. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.
Jente foran Lademoen kirke. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Innherredsveien. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Motiv fra 1892. Før Lademoen kirke (1905), Lademoen skole (1905), Aktiebryggeriet (1899) og Lilleby skole (1911). Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.
Krysset Innherredsveien/Strandveien. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Gamle Kongevei 9 fra 1920. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Rosenborg, ca. 1935. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.
17. mai-toget 1955. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	17. mai 1955. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Buranbanen 1955. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.
17. mai 1955. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Klasse 7 A, piker, Lademoen skole 1959. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Klasse 7 B, gutter, Lademoen skole 1959. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.
Lademoen skoles guttekorps, 17. mai 1959 på vei fra Bakkegata mot Bakke bru. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Motiv fra Innherredsveien/Strandveien. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.	Krysset Gamle Kongevei/Innherredsveien, ca. 1960. Bilde tilsendt av Arnulf Hogstad.
Tilsendt av Arnulf Hogstad. Dette er John Hansens Sportsforretning, og på skiltene i vinduene står det  "Opphørsalg". Mange husker John Hansen som en snill og flink sykkelreparatør. Han var også aktiv i menighetsarbeidet.	Kalle Erbe har sendt et nytt, interessant  gammelbilde fra Innherredsveien. Noen som har årstall eller litt historikk?	Dette er samme bilde som til venstre, bare blåst litt opp. Urmaker Christophersen, Langø, som var kolonial og fisk, og på hjørnet Myhr, som også var kolonial og fisk. Noen som har årstall eller litt historikk?
	Bildene både til venstre og høyre er sendt av Arnfinn Johnsen. Til venstre 2. klasse 1954 Lademoen skole, mens det til høyre er 7. klasse i 1959. Noen som har navn?
Lamofjæra. Noen som har årstall, navn eller annen informasjon? Fra Terje Almaas.	Jystadgaarden mellom Lilleby skole og Gassverket i krysset Jarleveien/Stiklestadveien. Er gårdsnavnet korrekt? Noen som har årstall, navn eller annen informasjon? Fra Terje Almaas.	Strandveien utenfor Inga Eriksens melkeutsalg. Noen som har årstall, navn eller annen informasjon? Fra Terje Almaas.
Bakke bro.Noen som har årstall, navn eller annen informasjon? Fra Terje Almaas.	Lademoen stasjon. Noen som har årstall, navn eller annen informasjon? Fra Terje Almaas.	Strandveien. Noen som har årstall, navn eller annen informasjon? Fra Terje Almaas.
De 15 farvebildene som ligger i de fem radene øverst er alle tatt og sendt Lademoen Historielag av Arnulf Hogstad. Bildene er alle tatt i 1972.Vi takker hjertligst! Arnfinn Vikhammermo: Ludvig Gaare hadde elektrisk / radioforetning i denne gården, man kan skimte skiltet over vinduene til høyre. Han bodde på Hundhammeren kanskje bare på sommeren? Kjøpte melk og poteter ol. på gården til min morfar Saksvik.	Bildet er fra krysset Strandv.Innherredsv. med transformator og pissoar. Pissoardet er fra 1911 og et viktig stoppested for innbyggerne på Lademoen etter en bytur. Ikke minst for  turistbussene som kom fra en lang tur fra Sverige som hadde fast stopp før innkjøring til sentrum. Før 1911 var det en statue av en ung pike med sprudlende vann over seg,  som sto der transformatoren står. Statuen ble flyttet til fordel transformatoren, det sprudlende vannet ble flyttet over til pissoaret for å begrense lukta på vinters tid. (Torbjørn Torgersen).	Innherredsveien; nydelig trehusbebyggelse som måtte vike den vederstyggelighet som nå står der. Revet i 1978.
Krysset Innherredsveien/Fjæregata.	Ulstadløkkveien/Innherredsveien.	Innherredsveien via-à-vis nr. 26.
Innherredsveien nordover. Man ser Oktober bok og papir i krysset med Rosenborg gate.	Gården til Hermann Nielsen på hjørnet av Innherredsv.og Kirkegata. På folkemunne kalt for "Strykhjernet".  (Torbjørn Torgersen.)	Innherredsveien fra Strandveien og nordover.
	Bilde viser Rosenborgskaia med Nlsson Trelast først i bilde,og deretter firmaet Høyem, deretter Trheims Kullkompani ved siden av Taubåtkompaniet og Dyre Halse. Går vi nedover så kommer vi til Wipphauers mekaniske verksted. (Torbjørn Torgersen.)
Bilde tatt i Strandveien i krysset med Biskop Grimkells gate. Bildet er tatt i 1958 av Nils Røv i anledning at kong Olav skulle kjøre gjennom Strandveien. Bildet ble overtatt av Einar Brendboe, som har sendt det Lademoen Historielag. Brendboe gjør oppmerksom på at "Rød Front" er malt på veggen av husveggen, så tagging er intet nytt.	Innherredsveien 1980. Dødsdømte trehus er okkupert før riving.	Rosenborg bensinstasjon etter 1970; ukjent dato.
	Ikke akkurat Lademoen, men bildet, som er tilsendt av Knut L. Vik, er interessant grunnet sin sentrale beliggenhet.	Krysset Innherredsveien/Strandveien. Skal være tatt i 1945.
Riving av trehusrekka fra Mellomveien ned til Gregus' gate. Foto: Ludvig Fagervik.	Lademoen kirke; tilsendt av Knut L. Vik.	Riving av hus; krysset Innherredsveien/Ulstadløkkveien, ca. 1981.
De tre neste radene bilder og tekst sendt oss av Greta Engen: Glade barn i Lademonparken 1943. Foran: Eivind Omland, Terje Tallaksen, Thor Tallaksen. Bak: Greta Tallaksen, Randi Tallaksen .	Lademoen skole 1947, 7 klasse. Rekke foran: Bjørg Wold, Randi Skorpnes, Liv Stinesen, Kari Aasheim, Randi Evensen,  Rekke to: Kari Pettersen, Anne Marie Dahl, Vera Geving, Kari Rønning, Lene Dybvad, Greta Tallaksen, Inger Selnes. Rekke tre: Kristin Eilertsen, Bjørg Lie, Astrid Johansen, Randi Kolby, Solbjørg………, Astrid Dahl. Rekke bak: Asbjørg Karlsen, Ruth………., Solveig Enebakk, Laila Bernten, Ania Småland, Carla Wold, Unni Pettersen.  Lærerinne Birgith Støland.  Overlære Snekkvik.	20 år senere 1967: Rekke foran :Bjørg Lie, Kari Aasheim, Lærerinne Birgitt Støland, Bjørg Wold, Astrid Dahl. Rekke to: Randi Kolby, Greta Tallaksen, , Kari Pettersen, Randi Skarpnes, Astrid Johansen, Anne Mari Dahl, Kari Rønning. Rekke bak: Inger Selnes, Kirsten Elertsen, Asbjørg Karslen, Vera Geving, Laila Bernsen, Aina Småland, Ruth………,  Ruth………..
Fra Lademonparken 1943. Foran: Kjell Lesund, Terje Tallaksen, Thor Tallaksen Bak: Brit Grønning, Bjørg Olsen, Tordis Grønning, Hans Hammer.		Greta Tallaksen med tvillingsøstrene Lisbeth og Torild.
Klassebilde fra 1 klasse på Strindheim skole 1941. Dette er elever fra Lademoen skole da tyskerne hadde overtatt denne.		Konfirmantene i Lademoen kirke 8. mai 1949.
Klassebilde fra Lademoen skole, 1925 - ren jenteklasse. Både bilde og navneoversikt er sendt av Øivind Kastbrekken.	Øivind Kastbrekken bodde i oppveksten i Frostaveien 9 B, og gikk barneskolen på Lademoen skole. Bildet er tatt i Lamofjæra, og viser noen av søsknene og ungene til ekteparet Waaden (bildet til høyre).	Dette er Mikal Karstensen Waaden og Hansine Berntine Waaden, besteforeldre til Øivind Kastbrekken. De bodde nesten hele sitt liv  Biskop Sigurds gate 6, hvor de fikk sju unger. Bildet er tatt i Lamoparken, hvor det ofte var musikk i paviljongen.
Fra Ladehammeren ca. 1910.	Fra 1924 - bygging av Melkeforsyningen til venstre i bildet. Tatt fra annen etasje i Trondhjems Preserving. Fra Jacob Kjos-Hanssen.	Lademoen stasjon ca. 1915. Fra NSB.
Krysset Innherredsveien - Mellomveien, 1924. Fra Kjos-Hanssen.	Strandveien, postkort fra 1903. Fra Harald Steiro.	Krysset Innherrredsveien og Strandveien.
1. klasse på Lademoen skole i 1956. Lærer bak er Thorbjørn Hagen.   1. rekke f.v. Jan Worum, Finn Engeseth, Jan Chr. Nielsen, Einar Smevik, Terje Aandahl. 2. rekke f.v.: Kjell Kojen, resten av andre rekke er ukjent. 3. rekke f.v. Jan Lien, ukjent, Knut Loe Dønnesen, Roger Aasback. 4. rekke f.v.: Torkild Rian, Torleif Rolfsen,Per Hansen, Arne Lien. Bakerst Jan Sverre Mortensen, ukjent. Fra Thorleif Rolfsen.	Dette er mesteparten av den samme klassen i 6. klasse i 1962. De flyttet senere til Bispehaugen og gikk 7. klasse der. Lademoen ble nedlagt som barneskole i 1962.   Foran f.v.: Arne Lien, Arve Flataas, lærer Lars Kåre Hunnes, Hermann Nielsen, Kjell Kojen 2. rekke f.v.:Per Hansen, Per Ola Kristensen, Leif Otto Furseth, Gunnar "Musi" Berg, Per Følling, Jan Hermann Pedersen, Øivind Larsen 3. rekke f.v.: Torkild Rian, Jan Sverre Mortensen, Knut Johnsen, Karsten Anders Woldseth, Gunnar Høglund, Finn Engeseth, Finn Meinhardt, Jan Worum, Kjell Prestmo 4. rekke f.v.: Jan Lien, Torleif Rolfsen, Steinar Larsen, Roger Aasback, Per Torstensen. Fra Thorleif Rolfsen.	Hver 17. mai var det fotballkamp mellom skolelagene til Lademoen og Lilleby på Buranbanen. Dette bildet er fra 1962 og Lademoen vant 3-0.   Foran f.v. Jon Rønnes, Tore Henriksen, Torleif Rolfsen, Inge Wold, Einar bratseth Bak f.v.: Arve Hammer, Kåre Elsæther, Per Solem, Gunnar Karlsen, Harald Landrø, Tore Norum. Fra Thorleif Rolfsen.
Innherredsveien 50 med Ladejarlen på rett plass.	Rosenvinges gt 12  Tekst til et bilde av huset i Rosenvinges gt 12.  Huset lå på hjørnet av Arbeidergata  (oppr. Suhms gade)  og Rosenvingesgate, og var en av de ialt 69 eiendommene som var bygslet av AS Kolonien, opprinnelig Selskabet til Arbeiderboligers anskaffelse.  Eiendommen hadde et areal på 547,80 kvm.  Bildet viser huset sett rett forfra med 4 kvinner, 1 eldre mann og en liten gutt foran den åpne inngangsdøra,  og 3 barn ved plankegjerdet til venstre. Plankegjerdet til høyre er avskjerming mot haven til Rosenvinges gate 12.  Eiendommen hadde et uthus som ligger bak fotografen. Det flagges fra flaggstangen som er festet på husets fasade.  Huset har 3 skorstener og takstige.  Bare de 2 øverste skorstenene eksisterte i 1968, før huset ble revet. Dette bildet hang i Rosenvinges gt 12 og ble tatt vare på før huset ble revet i 1968.  Det var da Elise Rønning som bodde alene i huset.  Bak på bildet står følgende navn: Harald Rønning  -  Hans Albrekt Liseth  -  Kjystola  -  Laura Nielsen  -  Kjerstina Anna Hansen (hjeme)   -  Sjerve.	Ulstadløkkveien med Boligan i bakgrunnen.
Ynglingen, 1932.	Rosenvinges gate, 1970. Byarkivet, fotograf: Schjerve.	Butikken til Schjerve på Nerlamon: Foto: Henry Schjerve.
Butikkene tl Schjerve og Krog. Foto: Henry Schjerve.	Ydyll på Nerlamon. Foto: Henry Schjerve.	Matauk hos familien Schjerve. Henry til venstre.
Lamofjæra.	Asylet barnehave 1932.	Buran.
Buran.	Gardemoen/Reina før byggingen av banen.	Krysset Innherredsveien/Strandveien.
Innherredsveien med Bakke kirke i bakgrunnen. 1915.	Sprintlaget.	Bakkaune mot Lade.
Bakkaune mot Lade.	Boligan.	Krysset Ulstadløkkveien/ Innherredsveien 1978. Trehusene mellom Ulstadløkkveien og Gregus' gate skal rives - okuupasjon.
Krysset Ulstadløkkveien/Innherredsveien 1978.	Reina. Huset med takstige er Utsikten 3. Her bodde Emma og Johan Nilsen fra 1930 til rivingen rundt 1960. Johan var fyrbøter. Gikk under navnet "Gutte" eller "Guttejohan".	Strandveien 43. Hus rives. bilde fra 1964.
Biskop Grimkells gate - brann. Årstall?	Reina.	Gatestafettlaget 1939.  Kåre Åberg, Odd Sæther, Nils Martin Bakken, Tormod Johnsen, Torger Lundemo. Knestående fra venstre: Kjell Nilsen, Knut Gjersvold, Egil Mogstad, Arne Dragvold, Harald Åberg. Tekst: Jan Ludvig Bakken.
Strandveien.	Bilde av danseorkester fra Lademoen. John Nilsen på trompet. Bersvein Nordtvedt på saxofon. Skulle gjerne vite navnene på de andre.  Foto fra Jan Arve Nilsen.	Sprinthuset oppom Lademoehammerkaia. Reklameskiltet sier: "Sponset av S. Paltiel." Samuel Paltiel, Julius' far, sponset Sprint med kr. 5,- i året frem til rivingen i 1937.
Mot Ladehammerkaia med Sprinthuset i forgrunnen ned til venstre.	Strandveien.	Røyklegging i Thomas von Westens gate.
Rivingen i sydenden av Strandveien har begynt.	Strandveien.	Strandveien.
Bakkaunet mot Lademoen.	Dora.	Fra bombeangrep i juli 1943.
Lamoparken.	Lamoparken.	Ladehammerkaia.
Innherredsveien. Østre bad til venstre.	Krysset Innherredsveien/Strandveien.	Tatt fra Preservingen. Krysset Innherredsveien/Mellomveien. Melkeforsyningen sees under oppføring til venstre. 1924.
Falkens stafettlag, 1936.	Fra Reinabanen.	Hjallis med mor.
	Falkenlaget 1938.
Halholta ned til venstre. Fra Kjell Høyem: Halholta fikk navnet fra en "tøff" dame som bodde i den gamle Hagengården som var kombinert bolighus og fjøs under samme tak. Damen med navnet Holte gikk tynnkledd både vinter og sommer, til og med uten strømper på vinteren, derav navnet Halholta.		Hjallis med far.
		Hjallis' familie.
Gatestafett, Fjæregata.	Innherredsveien mot nord. Viser Bakke kirke før flyttingen i oktober 1939.	Rosendal kino.
Chokoladehuset. Foto: Christian Faber.	Mellomveien.	Luftfoto over Boligan.
Lilleby, Lademoen.	Lamoparken.	Klassebilde.
Brannstasjonen i Nedre Møllenberg gate.	Karl Brechan viser to sekunder under. Foto: Schrøder, utlånt av Ingrid Brechan.
Lamoparken ca. 1920. Brostein ligger i forgrunnen fordi trikkelinjen skal forlenges til forbi Lademoen kirke.	Søstrene Holm utenfor Finnes barnehjem i Stjørdalsveien.	Karl Brechan gratulerer Hjallis etter fire gull i Oslo-OL i 1952.
Sprint-laget fra 1933. Tatt på AIL-banen. John Nilsen er nr. tre fra venstre i bakerste rekke. Foto fra Jan Arve Nilsen.	Strandveien, postkort fra 1903. Utlånt fra Harald Steiro.	Strandveien vis-à-vis nr. 19. Dette ble revet rundt 1970.
Kart over Kolonien.	Tegning av "Rena".	Maleri fra Utsikten, malt av K. "Nic'n" Johnsen (Knut Nicolai). Utlånt av Jan Arve Nilsen. Han skriver: "Huset med grønn portal er Utsikten 6, eid av Jakob Nordtvedt. Huset til venstre er Utsikten 12, hvor min far ble født og mine besteforeldre bodde der sammen med min oldemor, Gurine og hennes andre ektemann, William Eriksen. Gurine var en meget "ferm" dame, kalt "madam Eriksen" Hun var sjefen for vannposten på Reina. Nåde den som sto i veien for henne. Mine besteforeldre flyttet senere til Utsikten 3."